Solan Gundersen på Theatercafeen!
Oslo, Oktober 2026. Like før klokken seks på kvelden. Utenfor Theatercafeen står en gjeng festkledde mennesker å myser nysgjerrig på en mørk type, med svarte fjær, filttøfler, strikkeslips og vadmels jakke. Han står der midt i høstmørket og ter seg som om han eier hele Drammensveien.
Er det selveste Solan Gundersen som soler seg i all oppmerksomheten kanskje?
Jovisst, er det det!
For dette er ingen vanlig dag i hovedstaden – det er en helt spesiell dag for hele Norges Solan. Skjæra som ledet tranetrekket over Kilimanjaro, spilte en nøkkelrolle under pavevalget i 1980 og er «dus» med Kongen, ja han skal få sin velfortjente plass på veggen, skulder ved skulder med forfattere, skuespillere og annet fint kulturfolk.

Og det er jaggu på tide. Solan har tross alt besøkt kafeen flere ganger sjøl, uten å henge på veggen av den grunn.
I generasjoner har denne optimistiske fuglen spredt glede, skrøner og gærne krumspring i Kjell Aukrusts ånd. Nå får han henge på Theatercaféen — som en hyllest til det universet Aukrust en gang skapte, og som et levende bevis på at Kjell sine tekster, strek og underfundige persongalleri aldri går ut på dato.
Og portrettet? Å, det er et lite kuriosum av de sjeldne!
Kjell har tegnet Herr Gundersen, lettere henslengt, med pjolter på bordet og sigar i vingefestet — tegnet på siden av en kvittering fra en festlig aften på nettopp Theatercaféen. Tegninga er henta fra Kjells historie «Et mysterium», der Ludvig, etter å ha gransket den innholdsrike kvitteringen hjemme på Midtåsen, funderer: Hvordan i all verden kan Solan, samme dag som han påstår å ha hatt en viktig samtale med Vår Herre, samtidig ha rukket et så begivenhetsrikt besøk i Oslo?
Ja, det er et mysterium. Akkurat slik det skal være med Solan.

Avdukingen kunne knapt passet bedre: I år er det 60 år siden denne markante karakteren første gang stakk nebbet fram i boka Je og ’n Solan i 1966.
Så vi gratulerer Solan så mye med jubileet — og med «for alltid plass» på et av hans absolutte favorittsteder i Oslo.
Nå har han da alltid en god grunn til å ta turen inn til storbyen, skulle han falle i lediggang oppe på Huset Aukrust.
