Aukruststiftelsen
Artikler
Huset Aukrust

Kjell lekte mye – særlig med biler

Er det noe Kjell Aukrust var god på så var det å leke. Han behold denne barnlige gleden hele livet. Vi så det tydelig i hans fasinasjon for raske biler. Men også i entusiasmen for bilspill. Men aller tydeligst kom det frem på tegnebrettet, hvor alt var lov.
Tilpasset Kjell Med Pipe

Av Lars Espen Aukrust, Styremedlem i Aukruststiftelsen og nevø av Kjell Aukrust

For det var i leken Kjell virkelig lot fantasien løpe løpsk. Her fantes det ingen grenser. Ingen fysiske lover sto i veien. Et dioptersikte på dæsjbordet, en radar plassert på en sykkel, et kompass på toppen av en paraply – illustrasjonene til Kjell av store oppfinnelser og kjøretøy var elleville. Bilene tegnet han slik han ønsket dem, med helt rått design, og uvanlige egenskaper.  Alle ble fasinert av Il Tempo Gigante i 1975, da Flåklypa Grand Prix kom. Asfalten krøllet seg når den akselererte. Kjell og Reodor Felgen var 50 år foran Tesla med å ta i bruk radar på biler!

En Illsint Ferrari i Monaco Grand Prix

Bilinteressen til Kjell startet i barndommen. Hans far, Landbruksskolebestyrer Lars O Aukrusts, anskaffet en Overland Model 28 etter at sertifikatet nærmest kom i posten. Bruken av clutchen var noe faren hans aldri fikk taket på, og Kjell fikk tilsvarende respekt for. Opplevelsen gjorde inntrykk og blir i kjent Aukrust stil beskrevet i hans erindringer Simen.

Familien Aukrust i en Overland Modell 28. Illustrasjon fra boka Simen (1958).

I unge år forsøker også Kjell seg som bilmekaniker. I typisk Reodor Felgen stil tar han og en gjeng kammerater det de har for hånden og sette det sammen til noe ekstraordinært. Konstruksjonen blir til slutt olabilen Blue Bird (Bonden, 1964). Min far, omtalt «Bror Min» i boka Bonden bidrar stolt med tre appelsinkasser, flere deler fra et sikringsskap og et gjøkur. – Oppstått av ingenting, i dag et kvalitetsprodukt! er utropet før bilen får sin første testkjøring. Entusiasmen for turtall, trekkraft, speedometer og akselerasjon kom tidlig tilsyne hos Kjell  – dette til tross for at konstruksjonene fra ivrige unggutter ikke alltid førte frem langs grusete landeveier i Alvdal.

«Blue Bird» med kraftkilden bak (Bonden 1964)

Og mens de fleste slutter å leke etter hvert som voksenlivet tar over beholdt Kjell leken i seg hele livet. En gang, mens jeg gikk på gymnaset, ringte telefonen. «Lars Espen, du må komme med en gang. Kari har reist på kontoret!». Klikk. Det var Onkel Kjell som ville ha tak i meg. Usikker på hva dette kunne bety småløp jeg bort og ringte på. Jeg ble skysset inn i entreen, og utgangsdøren ble omhyggelig låst. Under en aura av hemmeligheter ble jeg forsiktig vist inn på hans lille atelier. Der var tegnebordet ombygget til Monaco Grand Prix, med en Airfix minirace bane. Kjell hadde blitt frista gjennom en annonse i avisa. Slipp hestekreftene løs i din egen stue! Kjør Ferrari De også! (Je og `n Solan 1967). Solan foretrakk visstnok en gul og djevelsk porsche. Kjell fargela pappfigurer til publikum og brukte utklipp fra annonser i svenske motorblader for å skape et behørig miljø rundt bilbanen; – Gör som erfarna Tävlingsförare – lita på Shell! Fyrstikkesker og bøker ble brukt som byggeklosser til alt sammen. Vi moret oss med bilbanen hele dagen og Kjell måtte unnskylde seg til sin kone Kari når hun kom hjem – han hadde dessverre ikke hadde fått skrevet spesielt mye den dagen.

Hjelpestikker fra Nittedal dreiv gjennom lufta når Solans Porsche for over bilbanen. (Illustrasjoner fra Je og `n Solan, 1967)

 

Med bilbane på Påskefjellet

Like etter at Kjell hadde gått til innkjøp av bilbanen var det påskeferie og Kjell hadde tatt med seg hele banen til Øigardseter Fjellstue på Høvringen. Mellom to rom fikk Kjell lov av hotellsjefen og installere hele konstruksjonen. Ryktene om bilbanen spredde seg raskt i hotellet. Men de første dagene lo de fleste litt overbærende over denne Kjell Aukrust og hans mange påfunn. De dro innover fjellet, mens Kjell og jeg rigget oss godt til i den lille stua ute på tunet. Mot slutten av uken hadde nysgjerrighet og lekenhet tatt overhånd hos flere. Til tross for strålende vær valgte et antall godt voksne mannfolk å heller ligge flate på gulvet og kjøre plast racerbiler fremfor å streve med rødt slør og klister. Racerbil kjøringen førte til at den sosiale stemningen på hotellet steg til store høyder. Det hele kulminerte da Kjell utpå påskeaften, under dansen, spontant organiserte revkrok for festkledde racerbil førere. Flere ble påskemorgen observert hinkende, men strålende fornøyd ved frokost bufeen. Noen uker senere var det nok. Om det var Kjell som ville videre i livet sitt, eller om det var et påbud fra hans kone Kari, vet jeg ikke. Men Kjells bilbane havnet til slutt i lokalene til Forsvarets Forum ved Akershus Festning, hvor den angivelig fortsatt befinner seg.

For tegneren og forfatteren var noen måneder tilsynelatende «kastet bort» med lekebiler. Man kan undres over Karis tålmodighet. Men hun visste av erfaring, at nettopp slik lek og eventyrlige krumspring ble til verdifulle historier i Kjells bøker.

Raske biler på Autostrada del Sole og Ransfjorden

Noen gode eksempler på Kjells evne til å blande inn egne erfaringer, fiksjon og lek er blant annet i hans beskrivelser av billøpet på Ransfjorden og det mot en slapt tilbakelent italiener i Toscana. Begge humoristisk skildret i Je og `n Solan.

På gasspedalen vart Solan Gundersen mer og mer uvøren. Liten og snarsint hivde`n stjerten tel værs og fikk tyngdepunktet fremover.

Eksosen lå blå over Randsfjorden når Solan og Kjell skulle konkurrere mot 30 mann med rasende bensinmotorer i dårlig sikt. Kjell beskriver det som en ruskete mølje i snøføyka og med biler som farer inn i hverandre fra flere vinkler. Lille Solan stående i rekke etter tøffe mannfolk i kjørehjelm i forkant av billøpet er en morsom illustrasjon av den fartsglade skjæra i sitt rette element. Bugattien som ble depot-trimma under løpet en annen.

30 mann i frostrøyk under et billøp på Randsfjorden. En Bugatti måtte depot-trimmes for toppfart.

En annen gang Solan og Kjell fikk ruse med motoren var i venstrefila, omtalt som Il tempo i Italia. Fra sine mange Italia turer hadde Kjell lært at venstre fil på autostradaene heter Il Tempo, i motsetning til den høyre «Il Normale». Mens Kari dupper av i bilen fristes Kjell til å sette opp turtallet og beveger seg fra Il normale til Il tempo. Motivasjonen skyldes et ønske om å holde følge etter en italiener som passere dem i det Kjell omtaler som et supersonisk smell. Han mener motoren til italieneren må ha to speedometra, kobla slik at det ene overtok der det andre slutta.

Jeg grep sjansen, og`n Solan gasspedalen – Endelig skulle veivaksler og stempler få prøvd seg på Il tempo.

Fra et bilrace på Autostrada del Sole. Solan på gassen mens Kjell tar styringa i fila for Il Tempo (Je og n` Solan 1967).

Solan og Kjell måtte gi tapt til dette speedmonsteret og når Kari vokna av sjokkbølgene gikk speedometeret under hundre igjen og bilen tilbake i fila Il Normale.

De underligste fremkomstmidler

Kjell fortalte at når han satte seg ved tegnebordet visste han ikke alltid hva han skulle tegne. Da pleide han å starte med å rable ned tilfeldige, snodige konstruksjoner, gjerne med et teknisk preg. Ofte gled dette over til å bli biler, mer eller mindre originale. Konstruksjonene fikk gjerne sitt eget liv på tegnebordet. En radar, eller et dioptersikte –  begge deler kunne med fordel plasseres på toppen av de fleste. En miniatyr av Reodor Felgen, ved siden av en bil, kunne vise bilens fysiske størrelse. Det ble mange av disse, men noen favoritter må jeg nevne – navnene er like elleville som utseende. Rapido Passare og Seksjonsbussen – vi beskriver de kort her…

Flåklypa Grand Prix

En gang på 70-tallet kom Kjell i kontakt med Ivo Caprino. To store kunstnere bestemte seg for å lage en helaftens spillefilm basert på Kjells Flåklypaunivers og Caprinos dukkeanimasjons teknologi. Kjell hadde allerede tegnet il Tempo Gigante og ville gjerne ha med et bilrace og et orkester i filmen. Ivo sa at det skulle de få til. Resten er historie. Flåklypa Grand Prix ble en dundrende suksess, og et høydepunkt for Kjells livslange bilinteresse og kjøreglede.

 

 

 

 

 

 

Er det noe du lurer på? Send oss en mail

Aukruststiftelsen
Aukrust01
Design and development Eberlin